Midnattsrocken 2009, reisebrev

Reisebrev fra
Midnattsrocken i Lakselv
9-12 juli 2009, med bla. a.:

- Deep Purple
- Twisted Sister
- Kaizers Orchestra
- CC Cowboys
- Datarock

Av Britt Johansen

Midnattsrocken har nettopp hatt 25-års jubileum, og hva passer vel bedre enn å ta steget helt opp i festivalenes Elitedivisjon?

Arrangørene har stått på sent og tidlig, og til og med satset private midler så folk skal få oppleve noe slikt. For dette er storhet, folkens! År etter år har de bygget seg sakte opp, aldri fått hjelp, og i år kom belønningen de fortjente. Plakaten bugnet av storfisker som Twisted Sister, Deep Purple, Datarock, Cyaneed og mange fler - og sluttregnskapet viste 11.000 solgte billetter, mot 5.500 i fjor. Kanskje Helga Pedersen, etter sitt møte med festivalarrangørene, snakker med noen angående Knutepunktstatus for festivalen.

Deep Purple:

Rar opplevelse.

Høy mimrefaktor, noe som var godt i seg selv - for oss som var tenåringer på 70-tallet.

Ser man bort i fra det, var konserten preget av laber interesse fra bandets side. De virket uengasjerte, slappe og giddalause, der de sto rett opp og ned og spilte sine gamle hits. Det hadde vært vel så underholdende med playback og dukketeater. Men, men.. kanskje det bare er jeg som ikke ser verdien av gamle, sure helter som jager vekk backstage-crewet, og stikker av før de møter heldige fans som avtalt. Ikke en gang den strålene midnattssola og tropenatta fikk vokalisten til å trekke på smilebåndet. Det eneste han sa var: "Hey, you folks are really far away"! Jeg synes det er motsatt. Nåvel, jeg har i alle fall et nytt "DP"-hakk i beltet, om ikke annet.

Da var det noe helt annet med Twisted Sister, de bitchet ikke om lang reiseveg og ulempene med å være verdensstjerner.

Riktignok har jeg ikke vært noen blodfan av bandet, men som alle andre lot jeg meg rive med av Dee "fucking" Snider! Han pisket opp stemningen, var hele tiden i dialog med publikum mellom låtene ("I ate a fuckin' reindeer!", etterlyste "sick motherfuckes og ble besvart med et unisont nevekor fra publikum, han rev og slet i oss og slapp aldri taket. Snider er ikke bare en drivende god vokalist, han er også en helt fantastisk entertainer.

Jeg hadde ventet meg en time med trygg og grei kostymerock, men fikk blåst vekk en mengde slaggstoffer.."We're not Gonna Take It!" Jeg blir gjerne med den gærne søstera på fest, anytime!

Dee var i kanonslag, blid og fandenivoldsk, med kreppa hår og Dame-Edna-Sminke.. "It's not cold! It doesn't rain ! It doesn't suck! Mother fucking nature's fuckin' awsesome!" skrek Snider en gang mellom krumspringene, mellom hver gang han disset de som fremdeles oppholdt seg i teltene.

Det må nenves at Twisted Sister hadde reist i 30 timer for en spillejobb på Midnattsrocken. Dagen etter skulle de spille i Statene igjen. Men ingen sure miner her, nei!

Og da han ertet opp publikum før "I wanna rock!", hadde jeg mitt lykkeligste festivaløyeblikk.

I år kom Cyaneed på Midnattsrocken, det var på tide, synes jeg.

De har godt med rutine nå, og leverer det de skal med stor sikkerhet.

Men hvorfor de bruker en synth på størrelse med en Melkesjokolade som scenestaffasje, går over min forstand.

Hanna ikke tok Rubiks kube heller. Hvem vet, kanskje man ikke skal fremstå som brainiac hvis man vil selge jenteband? For å si det slik: De låt mye freshere på John Dee i November i fjor.

Kanskje managerpappa burde slakke litt på tøylene? Gleder meg til bandet blir enda baddere og får mer attitude.

Folkrockbandet Bergtatt åpnet festivalen med låta Ægir. De tar opp arven etter Gåte, men har noen øvelsestimer før de er i samme divisjon. De spiller bra sammen, men vokalisten sliter litt med å treffe de høye tonene. Fele og nøkkelharpe er instrumenter som kler det tunge kompet.

Alt i alt en bra konsert.

Terje Tysland avsluttet første kveld med en vellykket konsert for den eldre garde. Heile Livet for dæ, kjentes bare helt riktig, da natten seg på.

Datarock:

Ikke min musikk, men jeg hører at det funker.

Grilldressrødt band fingrer med duppeditter, og hør - det ble lyd på den andre dag.

Kaizers Orchestra:

Fint levert! Godt stemte oljefat.

Jorn:

Spilte rett etter Purple: Tight og flott metal. Noe viking-vrøvl falt på stengrunn i sameland. Man kommer dessuten ikke til Finnmark og klager over mørketia på Rjukan, liksom, men det får vi leve med. Mye bedre enn Purple!

Nytt i år:

- Popcorn-stand, fussball, kenguru-boksing, sumobryting og hoppeslott for familiearrangementet. Ble like mye brukt under festivaldagene. Positivt!

- Reinbuljong kokt på tørkakjøtt: Smakte (og så ut som) sølevann med salt i. Uff, skremmer turistene!

Årets savn:

- Mansoor Kebab, den lille gule vogna med verdens beste kebab. Verdt festivalpasset alene.

ÅRETS KONSERT: TWISTED SISTER!

Da takker jeg Midnattsrocken og de frivillige for enestående innsats og det herligeste programmet noensinne!

Britt Johansen 24 juli 2009