Morten Richter - Message from the Slum

Morten Richter - Message from the Slum

(Plate for kleine søndager på sofaen)

1. Backfire Baby
Låta begynner søtt med en dæsj marsipan ispedd litt Boomtown Rats, litt omp og taktskifte. Pluss for stø og tydelig bass.

2. Beautiful Girl

Denne låta fortsetter søtt med spinkle gitarer som gradvis fylles ut. Stemmen er tynn, men blir etterhvert fylt opp av layers. Stødig komp og fine overganger, en standard låt - etter min mening.

3. Minding My Own Business
Beatlesflørt i samme toneart som forrige låt. Meeeen, pent gjort.

4. Pop-up Window
60-tallspastisj-slash-postpunk, minner litt om da jeg gikk i korps og måtte holde marsjtakta, men bra utført. Fin overgang fra vers til refreng mot slutten av låta. Kledelig dose la-la-la-la'er! :)

5. Password
Midtempo med 60-talls-sound. Iørefallende refreng (Ooooeeeooo) Bra!

6. My slum
Rolig sak med "Twin Peaks"piano-fender-rhodes-intro. Like mye luft på stemmen som Alecchhhandro Fuentes. En smyger, litt teit, fordi det overhodet ikke høres slum ut. Kødder han med oss, eller er det sukkerspinn-helvetet han prøver å komme ut av? (Rehab? Yeah, yeah, yeah!)

7. Gravity
Radiovennlig, slepende og med en antydning til fuzz på gitaren (Jøss!). Det *er* er deilig melodi, men etter å ha hørt skiva noen ganger er det lett å få overdose deilighet også. Ja, jeg vet jeg er usaklig.

8. Wake me up when it's over.
Først trodde jeg det Hansson som sang Mmmm-bop, men så tok det seg opp - og ble nok en 60-tallsgreie (na-na-na-na-na-na, og doo-wop, doo-wop plassert der det passer).
Overlappende vokal. Sånn blir det når man skal gjøre alt sjæl. Vekk meg om etpar minutter.

9. Reality
Dream on, det er for mye virkelighet i verden.

10. Vampire fool.
Antydning til æksjn! Fete gitarer starter ballet. Så baller det bare på seg til det slutter når vampyren lukter kristenmannsblod i form av stakkato og slow-mo-punk. Ribbefett som faen!

11. Tommy
Åpningsriff i samme toneart som på forrige låt, bare fortere og tøffere. MEN: Samme toneart som forrige låt! Latskap!

Fin oppbrekking av låta når det er ca. en tredjedel igjen.

12. A computer ruined my life.
"Green fireball, blue fireball" re-re-repeteres i starten til kompet av gitarer, deretter følger en nedpå låt. Veldig likt alt det andre jeg har hørt av denne plata. Dessuten: Er det no gæærnt med computere også, nå da?

13. Suicide song
Igjen samme toneart som forrige låt. Det er utrolig irriterende, og vitner om at Richter har begrensede vokalferdigheter og fantasi. Hvorfor lager han en suicide-låt på over 7 minutter? Det enkleste er pistol!
Men til låta: Sørgelig, sørgelig... piano og gråt...Bygger seg opp til over 7 minutter med 4 akkorder og lag på lag med instrumenter .."I'm crying". Var det virkelig computerens feil??

Jeg har lyst til å lage et ordspill om Richter og en viss skala, men plata har ikke trøkk nok.

Det er en del bra her - melodiøs og fin pop, men det lyder for likt, det er pusset og flikket. Klipt og limt. Det kunne med fordel vært mer variasjon i tonearter, tempo og lydbilder. Små doser er bra. Ei hel plate blir som å spise 13 punsjboller og prøve å holde seg oppreist etterpå. Jeg skjønner ikke det der med slum heller, er nok blitt for gammel til å fatte ungdommens ironi.
Sannheten er at jo mer jeg hører denne plata, jo mer kjeder jeg meg.