In my bones
Fat State Prod. - 2009
Fatboy maner frem minner om lengsel og coolness, brylkrem og spisse boots, lukten av skinnjakker, røyk, øl og etterbarberingsvann.
Musikken er tøff og sentimental, glad, cocky og ensom. Lydbildet er tidsriktig med tørre trommer (esseniselt her her tam-tam'ene og vispene) og kontrabass. Gitar med tremolo, hva er mer lengtende enn det? Tøffe riff og rockabilly-licks, presise blåserstikk og nervebalsamerende stryk.
Vokalen veksler mellom reinspikka crooning, 50-talls bryl-potent-vokal og nydelige harmonier med damebidrag.
På førstesporet, Way down Low, får jeg litt assosiasjoner til Cherry Poppin' Daddies og alle deres kamerater over dammen.
Og sannelig finner vi ikke elementer av gypsy/klezmer, særlig på In my Bones og på Busy Bee! Fett!
Roy Orbisons spøkelse lurer i bakgrunnen, uten at det bør skremme bort de som *hater* Orbisons skjelvevokal, for den eksisterer ikke her. Her er det bare pur vellyd og... og... for en vokalist Thomas Pareigis er! Full kontroll, ikke et eneste feilskjær.
Det samme kan jeg si om bandet. Det er samspilt, ikkeno' slinger her, nei!
Bandet:
Thomas Pareigis: Vocals, acoustic guitar
Hannu Kiviaho: Electric Guitar
Alf östlund: Upright Bass
Jan Lissnils: Pedal Steel Guitar
Joakim Lindahl: Electric guitar, Six String, Banjo, vocals
Jörgen Wall: Drums, percussions and vibraphone
Fatboy spiller snart på:
Jordunfestivalen - 18 juli
Down On The Farm - 8.aug
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar