Sent men godt:
På fredag 4. juli var jeg på konsert med Ping. Jeg begynner å gå tom for superlativer, for Ping leverer alltid.
Konserten på Gamla var en grei gjennomkjøring til oppvarmingsjobben de hadde dagen etter, for Black Debbath på Rockefeller.
Kort oppsummert: Ping spilte låter fra "It's a picnic", fra split-cd'n med No Life Orchestra, fra "The Castle Massacre" og "Discotheque of Darkness" (som er å få på vinyl) samt etpar nye låter.
Man kan ikke toppe seg selv gang på gang på gang. Ping hadde en helt glimrende kveld på jobben, men sparte litt på kruttet til dagen etter.
Likevel må det sies, gang på gang, på gang: Musikk-kollektivet Ping, med sin hang til å eksperimentere med gjestemusikere, er en opplevelse. Hver gang. Godt gjort!
Det skader heller ikke at bassist/vokalist Jørgen er i uavbrutt kommunikasjon med publikum under og mellom låtene, og at han har et unikt vokalregister. Jørgen er en screamer, en crooner, en scat-man, en soft-is (blaut) og hele gjengen er så hysterisk speisa at det er en fest (eller en picnic, om man foretrekker det).
Fremfor alt, Ping er et band som tar sitt ansvar for publikum på alvor. Det er så rått, så flinkt, så latterlig gøy!
Hadde Ping holdt på på 70-tallet, hadde de vært legender nå. Say no more!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar